Hva er IP-telefoni/VoIP?

For å forstå hvordan IP-telefoni fungerer, la oss først se på hvordan GSM-mobiler fungerer. I konvensjonell GSM-mobilkommunikasjon er en ICCID (Integrated Circuit Card Identifier) adressen til et spesifikt SIM-kort. ICCID er som oftest et nummer. Dersom du ringer en person B, vil stemmen bli konvertert om til elektromagnetiske bølger og sendt via basestasjoner til destinasjonen. Mottakeren i telefon B vil plukke opp de elektromagnetiske bølgene og gjøre dem om til lyd igjen.

Tjenester for IP-telefoni fungerer på nesten samme måte. Hovedforskjellen er at stemmen konverteres om til datapakker i stedet for elektromagnetiske bølger. Datapakkene blir deretter sendt via pakkesvitsjede nettverk som TCP- eller UDP-tilkoblinger. Her er den unike identifikatoren kjent som IP-adressen. En IP-adresse er en unik streng som identifiserer hver enhet i et nettverk som bruker internettprotokollen. I IP-telefoni identifiserer IP-en kilden og destinasjonen til stemmen. Vi derfor si at IP-adressen fungerer som en “ICCID” i IP-telefoni.

Det er viktig å merke seg at en IP-adresse identifiserer en enhet i IP-telefoni, og ikke brukeren. Det er mulig å ha flere brukere på en enhet. I slike tilfeller blir brukeridentifiseringen gjort av spesialisert programvare som er installert i enhetene. For eksempel kan brukeren identifiseres ved hjelp av innloggingsdetaljer i internettelefoni. Igjen, IP-adressens rolle er å lede datapakkene til de spesifikke enhetene. I motsetning til vanlige telefoner der bruksmengden blir målt i minutter, betaler man vanligvis for IP-telefoni basert på volumet av overført data.

Hvordan fungerer IP-telefonitjenester?

På ringerens ende kreves det en stemmedetektor, et konverteringsverktøy som konverterer fra analogt til digitalt, en koder og et dataoverføringsnettverk. Personens stemme er i analog form. Konverteringsverktøyet konverterer lyden om til digital form slik at den kan sendes via de pakkesvitsjede nettverkene. Før datapakkene sendes må de kodes. Koding innebærer å definere destinasjonen og sørge for mekanismer for oppdaging av feil. Etter kodingen blir datapakkene sendt via fysiske kanaler som LAN- eller Wi-Fi-nettverk. På mottakerens ende kreves det en dekoder og et konverteringsverktøy som konverterer fra digitalt til analogt. Her dekodes pakkene og konverteres tilbake til lyden av stemmen.

Former for IP-telefonitjenester

Det finnes forskjellige typer IP-telefonitjenester. De vanligste er tjenester for IP-hjemmetelefon og programvarebaserte IP-telefonitjenester.

Programvarebaserte IP-telefonitjenester er den mest populære IP-telefonitjenesten. Man har tilgang til dette på enheter med tilgang til internett som PC-er og mobiltelefoner. For å bruke tjenesten må man laste ned spesiell programvare og lage en konto.

Tjenester for IP-hjemmetelefon fungerer på nesten samme måte som den tradisjonelle fasttelefontjenesten. For å bruke denne tjenesten må man koble en telefonadapter til en bredbåndslinje.

IP-telefoner kontra tradisjonelle telefoner

IP-telefonitjenester har flere fordeler. Sammenlignet med tradisjonelle telefonnettverk har de lavere installasjonskostnader. Det trengs ikke dyre basestasjoner. I tillegg reduseres forbrukerens kommunikasjonskostnader. Dette er fordi kostnadene på de fleste IP-telefonitjenester beregnes ut fra mengden av data som overføres. Til sist kan flere telefonsamtaler overføres via én enkelt bredbåndstilkobling.

En av de store ulempene med IP-telefoni er vanskeligheter i kommunikasjon med nødnummer som 110, 112 eller 113. IP-telefoni bruker telefonnummer som er koblet til IP-adressen. Dette gjør det vanskelig for operatørene å vite den geografiske posisjonen til innringeren. Når informasjon om innringerens geografiske posisjon ikke er tilgjengelig, blir det en utfordring å sette samtalen over til nærmeste nødsentral. En annen ulempe at IP-telefoni er avhengig av styrken på internettilkoblingen. Derfor kan man oppleve begrensninger som ventetid og pakketap.